Det er en alvorlig "feil" ute og går blant de fleste mennesker som ikke har noe kjennskap til dette begrepet. Det er at en som går rundt med en hvit stav er 100 % blind. Dette stemmer ikke helt og burde nyanseres litt. Syn kan svekkes og ha feil på forskjellige måter; reint optisk, noe som vanligvis kan rettes opp ved hjelp av briller, og gradvis. For å forklare dette enkelt, en har et synsfelt på noe sånt som ca. 180 grader. Til alle kanter. Det sidesynet du har hjelper deg med å bevege og orientere deg rundt omkring. Skulle derfor dette svekkes kan du få problemer med orienteringsevnen. Derfor kan en som går rundt med hvit stokk faktisk se ganske bra og samtidig ganske dårlig. (Les forøvrig om Retinitis Pigmentose for mer om dette). På grunn av denne faktoren er jeg, i en alder av 18 år, ført inn i registrene til "sentralenheten for døvblinde". Er døvblind, i allfall på papiret. Dette fordi jeg ser så lite av det normalt seende ser, faktisk bare 7 grader. Høres det lite ut? Dette betyr i praksis at jeg kan lese, jobbe med denne web-sida, men vil ha store problemer i et kjapt ballspill som fotball og lignende. Jeg ser rett og slett ikke ballen der den fyker rundt omkring. Jeg ser også null og niks om natta, grunnet total nattblindhet og trives overhodet ikke i ukjente strøk. Store folkemengder kan også være ganske klaustrofobiske. Slik opplever jeg en del av "bivirkningene" til RP'n og det er vel nogenlunde likt for alle i min situasjon.
Noe lignende som er nevnt ovenfor angående blindhet, gjelder også det å regnes som døv. Faktisk så har de aller fleste som er blinde/døve, eventuelt døvblinde, slik som meg selv, enten en syns- eller hørselsrest igjen. Ofte begge deler. Vår verden er altså ikke helt ”svart”, men er likevel så kraftig påvirket av sykdom(ene) våre at vi får problemer og begrensninger i mange situasjoner.
Siden det er individuelle forskjeller er det første jeg sier her; vis hensyn og bruk sunn fornuft. Det enkleste er kanskje rett og slett å forsøke å spørre personen om hva du skal gjøre og hva personen foretrekker. F.eks. kan en blind person som har rotet seg litt bort bli meget takknemlig om du først spør han eller henne om du skal hjelpe han/henne over gata. En ting er viktig å huske, døvhet og blindhet betyr IKKE at en er dum. En trenger ikke å rope til en som er blind, han/hun vil vanligvis høre og forstå deg utmerket. Det samme gjelder faktisk hørselshemmede og! Vi hører riktignok dårlig, men roping vil ofte forvrenge lydene slik at det blir enda vanskeligere å høre hva du sier. Snakk heller rolig og avslappet, uten alt for mye dialektisk særpreg. Dialekter er et generelt sett vanskelig tema for oss hørselshemmede. Vi forstår kanskje dialekten der vi kommer fra utmerket, men når det blir snakk om ganske sjeldne og "rare" ord blir det fort feiloppfatninger. Så prøv å snakke i normalt tempo uten å holde handa foran munnen etc. Det er svært viktig for oss å se munnen din. Hva vi får ut av det du sier kommer nemlig an på leppelesinga + lyd.
Håper dette kan falle deg i hu og komme til hjelp neste gang du støter på en blind eller hørselshemmet person!